|
3 varianter Spansk Vannhund? Del 1 |
|
|
|
|
Skrevet av Bernhard
|
|
Monday 21. February 2005 |
De som har fulgt litt med på nettet har sikkert fått med seg at Spansk Vannhund ofte deles inn i 3 varianter, etter hvor i Spania de kommer fra. I det siste har det blusset opp en kraftig diskusjon om hvorvidt det er hold i en slik inndeling. Vi skal her forsøke å gjøre rede for de ulike synspunktene som verserer på spanske nettsider samt de ulike argumentene de støtter seg på. Dette er ikke alltid like lett da mange av synspunktene baserer seg på posisjoneringer i forhold til den pågående debatten om rasestandarden, og må dermed forståes ut i fra disse.* I 1998 publiserte Barba et al. sin studie på det de kaller ecotipos, eller undertyper på Spansk vannhund (Barba et al.1998). Her konkluderer de med at det finnes tre varianter, nemlig Norteño, Marismeño og Serrano. Norteño:Denne varianten er i følge Barba et al. den ekte vannhunden. Det var denne som ble brukt av fiskerne som hjelper ombord på båtene. Den er som oftest lys i pelsen og har en morfologi som er bedre tilpasset svømming. Størrelsesmessig er det denne typen som er minst (ibid).
Marismeño:
Denne varianten sammenfaller geografisk med våtmarksområdene i detnordre innland i Spania. Den er som oftest kastanjefarget i pelsen, og er også godt tilpasset et liv i og nært vann pga. av sine oppgaver i myrlendt terreng og i andejakten. I størrelse plasserer denne typen seg mellom de to andr e (ibid) .
Serrano:Disse hundene er som oftest svarte i pelsen, har en morfologi som tilsier at de har tilpasset seg et liv som gjeterhunder og er generelt litt større enn de to andre (ibid).
Disse konklusjonene er basert på undersøkelse og måltakning av til sammen 99 Spanske vannhunder lokalisert i de aktuelle områdene. 34 av disse hundene var av Serrano varianten, 34 var Norteño og 31 var av varianten Marismeño.
Barba et al. konkluderer i sin artikkel med at "Spansk Vannhund er en miljøtilpasset rase. På grunn av sin multifunksjonalitet finner man i dag store variasjoner innen rasen. Oppdretterforeningene bør derfor sikre at denne genetiske variasjonen ivaretas, og bevare disse dyrene førts og fremst som brukshunder. Dette fordi en avlsmessig ensretting vil kunne medføre en homogenisering innen rasen, noe som vil være et alvorlig tap av genetisk variasjon innen rasen" (Barba et al. 1998, min oversettelse).
Les mer i Del 2
|
