Den spanske vannhunden er en eldgammel rase som opp gjennom historien har jobbet som gjeterhund, jakthund og som arbeidshund på fiskebåtene i Nordspania!

Etter at trålerne gjorde sitt inntog gikk det raskt nedover med stammen i nord. Det samme skjedde i sør på grunn av det minskende behovet for gjeterhunder. Noen hevder  at 95% av Spanske Vannhunder i verden har Ubrique blod i årene, og mange mener det er takket være arbeidet som ble gjort der at rasen fikk en godkjent standard i 1989. Siden standarden ble innført har rasen blitt stadig mer populær i sitt hjemland, hvor den i dag betraktes som en del av den Spanske kulturarven. Også resten av verden har fått øynene opp for denne fasinerende hunden. 

Rasen brukes fremdeles som gjeterhund i Sydspania i fjellene rundt Córdoba, Málaga og Cádiz. I tillegg tjener de som narkotikahunder, ettersøkshunder i jordskjelvområder, og har blant annet blitt brukt i forbindelse med jordskjelvet i El Salvador i år 2000.

De elsker å leke og er ekstremt lettlærte og intelligente på grunn av sin store forståelsesevne. De elsker å jobbe hardt, og har en enorm utholdenhet. De gir alt for å tilfredsstille sin eier, og de gir seg som oftest ikke før de har prøvd alle muligheter de kan komme på, eller de lykkes.

Rasen egner seg ypperlig til selskapshund på grunn av sitt rolige gemytt .

På grunn av sin fantastiske balanse, spenst og forkjærlighet for høyder er Spanske Vannhunder populære på agilitybanene rundt om i Spania. Forhåpentligvis vil de etter hvert gjøre sitt inntog også på Norske baner.

Pelsen er ekstremt krøllete og fin i strukturen. Den minner mest om ull. Når den når en viss lengde, ca. 5-10 cm, tover den seg i tynne tråder.

En Spansk Vannhund røyter ikke og er derfor kjent som en allergivennlig hund.

Til tross for den lange pelsen lukter spanske vannhunder veldig lite.{mos_sb_discuss:9}